Gjestekommentar: Jens Skancke Presthus, selvstendig makroanalytiker
Etter finanskrisen gikk private bedrifter og husholdninger i mange land gjennom en periode med lav gjeldsvekst. I USA, Storbritannia og Spania har gjeldsgraden relativt til BNP og inntekt falt betraktelig. I Norge, derimot, har bedrifter og husholdninger nesten ikke gjort annet enn å øke gjeldsbyrden de siste 15 årene. Dette kan fort bli et stort problem om noen år. Husk at gjelds- og finanskriser som regel starter i privat sektor, ikke offentlig.
En direkte konsekvens av Norges raskt voksende private gjeldsmengde – samt laber lønnsvekst over de siste 15–20 årene – er at norske bedrifter og husholdninger bruker en rekordstor andel av inntekten sin til å betjene gjeld: Opp fra 28,5 prosent i 2022 til 34,3 prosent i september 2023, ifølge tall fra the Bank for International Settlements. Andelen er nå større enn før finanskrisen, til tross for at rentene er lavere i dag. Den er også mye større enn i de fleste andre land.
Så langt har ikke dette ført til noen stor krise. Dette er hovedsakelig fordi arbeidsledigheten er lav, som gjør at folk flest klarer å betjene gjelden sin så lenge de kutter i forbruket. Dog er det så klart bekymringsfullt at privat konsum – den viktigste driveren for økonomisk vekst – har falt tilbake til 2019-nivåer målt i volum.
Går vi lenger frem i tid, er det derimot sannsynlig at denne trenden kommer til å skape mye større problemer for norsk økonomi. Det er minst tre grunner til dette.
For det første er det ingen grunn til å tro at den private gjeldsveksten kommer til å dabbe av. Boligbyggingen har for eksempel kollapset helt, og det bygges nå like mye boliger som i 2011 målt i areal. Det er smått utrolig at boligbyggingen faller raskere i Norge enn i Kina – et land som allerede har nok tomme boliger til å huse Norges befolkning to ganger. Særlig i Oslo og andre byer med høy befolkningsvekst vil dette føre til høyere boligpriser og høyere belåningsgrad for boligkjøpere.
Det er også en fare for at både renter og inflasjon kommer til å stabilisere seg på et høyere nivå. Økt sannsynlighet for geopolitiske og klimarelaterte sjokk kan føre til høye råvarepriser over tid, mens fokus på sikre og stabile forsyningslinjer kommer til å lede til økte priser på mange varer. Kombinert med en svak krone, betyr dette at Norges Bank mest sannsynlig vil måtte holde styringsrenten på et høyere, men også mer normalt nivå historisk sett. Husholdninger og bedrifter må dermed belage seg på å bruke enda mer av sin inntekt til å betjene gjeld, med negative konsekvenser for privat konsum, private investeringer og til slutt økonomisk vekst.
Lav arbeidsledighet er heller ingen garanti på lang sikt. Fordi det ikke finnes noen god plan for hva Norge skal drive med når olje- og gasseventyret tar slutt, finnes det heller ingen god plan for hva alle arbeiderne i den industrien skal drive med om 20–30 år. I Sverige, hvor gjeldsgraden også er høy og ledigheten det dobbelte av i Norge, går man nå gjennom en resesjon.
Norge er altså på god vei til å havne i en situasjon hvor privat gjeld er langt over dagens nivå, inntektsandelen som brukes til å betjene gjeld slår nye rekorder, og en betydelig andel bedrifter og husholdninger ikke lenger er i stand til å betjene gjelden sin.
Faren er da stor for at musikken faktisk stopper.
Jens Skancke Presthus
Selvstendig makroanalytiker
